Har begynt å henge meg opp i skrivefeil på blogger.. Sykt irriterende, for jeg veit jeg ikke er en mester i skriving selv.. Tastefeil er ok, de har jeg å, når man skriver og enkelte fingre kommer litt fortere ned på tastene enn det du egentlig mener så «skal» blir «sakl» bl. a. men når jeg ser flere grammatikkfeil som jeg ikke skjønner at det går an å slite med, da blir jeg litt irritert.. Hvor var det de var i den timen de hadde om akkurat det??
På ungdomsskolen jeg gikk på gikk det ikke an å misse noe for vi hold gjerne på med samme gramatikk regel i 3-4 timer om ikke mer, og fikk vi fremdeles feil, så fikk vi hjelp til å forstå det, med mindre det var slurvefeil, men som regel så hadde vi såppas god tid at sånne feil var ikke godkjent de heller.
En gjenganger i flere blogger er hvordan man bruker hvilke/hvem/hva/, hvordan man skriver hans/hennes. Noe har garantert med dialekt å gjøre, men like vel irriterer det meg 😛 Tviler på at de bloggene jeg leser leser dette, men må få ut noe føler jeg 😛 Ikke negativt ment for de som føler seg truffet heller, men kanskje heller en liten peilepinne??
Lucky me som har spurt mamma såpass som jeg gjorde på barneskolen. De skal jo ikke ta fra oss skrivegleden, så de retter derfor ikke no særlig. Jeg spurte en gang (tror det var i 4. kl) hvordan man skrev «annet», hu som hjalp meg sa «æat». Jeg tenkte som så at det kunne da ikke stemme, men skrev det som hu sa og spurte mamma når jeg kom hjem. Det var feil, det jeg hadde skrevet, så min skepsis stemte. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har spurt fra kjøkkenet «mamma!?!?! Hvordan skriver jeg ….??» og får det forklart.
Men tilbake til min irritasjon 😛 Det gjelder ikke bare én blogg, men flere. Det er det at samme skrivemåte på en setning har gjentatt seg flere plasser som gjør at jeg har hengt meg opp i det
Dette er delvis hentet fra Cappelens ordbøker – Norsk ordbok, Bokmål og fra det jeg lærte på skolen.
Hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor, hvilke (spørrepronomen)
Hva pron. – «Hva vil du?» «Hva nytt kan du fortelle?» «Jeg gjør hva som helst»
- Eksempel på feil jeg har sett (i mine øyne) er «hva øyefarge». Der ville jeg skrevet hvilken øyefarge eller satt inn «slags» mellom «hva» og «øyefarge» altså: Hva slags øyenfarge. «Hva» bruker jeg når jeg spør om noe. «Hva heter den butikken som er ved siden av …?» «hva skal vi gjøre i dag?» «Hva skal vi spise»
Hvem – «hvem som helst» «hvem han er har ingen betydning»
- Eksempel (igjen i mineøyne) «Hvem dager». Der ville jeg igjen satt inn «hvilke». «Hvilke dager». «Hvem» bruker jeg når jeg spør etter noen. «Hvem er det?» «Hvem var det som sa …?» «Hvem var det som gjorde det igjen?»
Hvilken, hvilket fl. hvilke pron. – «hva for noen» «jeg kan komme hvilken som helst dag»
- Hvilken/hvilket/hvilke har jeg sett når noen har spurt hva «vi» mener. Hvilken sånn, hvilken slik. Ingen feil (i mine øyne) Jeg er selv en hyppig bruker av ordet hvilke. Hvilke dager har du fri, hvilke farger liker du, hvilke blogger leser du m.m
Hvor – 1. Stedsadv. «Hvor skal du?» 2. Gradsadv. «Se hvor flink han er» «hvor mye koster det?»
- Har ikke sett no «hvor» feil som jeg har hengt meg opp i, men tenkte jeg kunne ta det med siden det er et spørre ord
Hvordan Spørrende måtesadv. – 1. På hvilken måte: «Hvordan gikk det til eksamen?» 2. Hva slags (type) «hvordan er hun som lærer?»
- Eksempler jeg har sett: «Hvordan øyefarge». igjen: «hva slags» eller «hvilken»
Hvorfor spørrende adv. – av hvilken grunn: «Hvorfor har du ikke skrevet stilen din?»
- Har egentlig ikke noe her. Alle vet som regel hvor man putter hvorfor 🙂
En siste liten en:
Hvis – Dersom
- Det er stor forskjell på «hvis» og «vis»! «Hvis» er «Hvis du ikke gjør leksene dine får du anmerkning». «Vis» derimot er «Den vise mann i tårnet» Er du vis kan du mye. Bare for å gjøre rede for at en liten H kan endre et ord totalt 😉
Har sett et par påter å skrive «hans» (som i «det er han sin (hans) båt») på, nemlig «hannes». Det har sikkert noe med dialekt å gjøre, men likevel så mener jeg at på bokmål lærte vi «han sin» eller «hans». Jeg må ihverfall leset ordet to ganger for å ikke forveksle det med «hennes» som er hunkjønn.
En ting jeg å har hengt meg opp i er punktum, komma og stor forbokstav på egennavn og etter punktum. Selv ikke flink med komma, men har lagt meg til en vane med at det er bedre med et komma for mye enn for lite. Uten komma/punktum bli en setning veldig fort lang og ikke minst misforstått fordi du ikke veit hvor deler av setningen stopper. Det er enkelte blogger jeg syns er tunge å lese for jeg veit ikke hvor jeg får «pusterom» eller kan «begynne på nytt».
Tips:
- Sett komma der du mener at en del av setningen stopper, eller der du selv merker at det er «pusterom», fortsett så videre til kanskje en del til er ferdig og sett punktum når setningen er ferdig. Jeg husker ikke helt åssen alle komme reglene er. Om det er et maxantall komma før du må sette punktum blandt annet. Er du i tvil kan du jo også se hvordan forfattere har gjort det i bøker 🙂
- Komma før «men» har jeg virkelig hengt meg opp i. Den har jeg hatt problemer med selv, men når jeg endelig fikk det grundig forklart så satt det
- Les igjennom en til to ganger før du legger ut. Da ser du kanskje hvor det kunne passa med et komma eller to 🙂
Punktum er jo greit. Punktum finale, slutt. Men husk for alldel stor bokstav på neste setning!! Både det og se at folk skriver navn med liten forbokstav irriterer jeg meg grønn på. Husker jeg reagerte på Twilight tittelen, hallo!?!? Liten forbokstav, men uansett hvor jeg har lest seinere skriver alle med stor T eller stor N og M på New Moon, eller stor E på Eclipse. Det er jo fordi stilen er sånn. men når jeg har puttet inn mitt egent navn med den skrifta ser det likevel feil ut med liten C selv om stilen skal være sånn.
Tips:
- Alltid STOR bokstav etter punktum
- Egennavn eller generelt NAVN skal ha STOR forbokstav
Det her er som sagt ikke ment som kritikk, og jeg vet selv at jeg har skrivefeil, men tar word til hjelp som viser røde streker hvis det er feil, hvis jeg lurer på no. Føler du at eksemplene treffer deg, så bli ikke sur, for de er observert hos flere enn en 😉 Prøv å ta dette litt til hjelp, spør en voksen/en forelder (de hadde nemlig skikkelig rettskriving på skolen imotsettning av det vi som har gått på skolen på 90 og 2000 tallet har fått). Jeg bruker Google Chrome som nettleser og når jeg skriver så setter den streker under det han mener er feil. Nå er jeg på mamma sin PC så nå blir jeg ikke retta 😛 Kan gå inn på min egen seinere i dag og sjekke etter røde streker bare for å gjøre det 😉 Word har også stavekontroll. Det setter også automatisk stor bokstav etter komma og har gjerne grønn strek under hvis han mener at du her skrevet en navn med liten forbokstav. Men igjen: DETTE ER BARE TIPS 🙂 Blir fort lettere å lese om det dukker opp komma og punktum ihvertfall 🙂
