Skal begrunne det nå. Jeg advarer om at det kommer en del negativt, så hvis du ikke orker å lese om negative ting så dropp det før du begynner, så slipper du å irritere deg over det og legge igjen negative kommentarer.
Greia er den at det ikke har vært mye penger inne i bildet. Det har vel forsåvidt vært et under at jeg ikke har vært nødd om å flytte hjem igjen og sette meg i kassa på en eller anna butikk i Øyer.. Det tok jo tid før lærekontrakta ble godkjent. Grunnen til det var at de måtte ha arbeidskontrakt for å godkjenne lærekontrakt. Etter min mening er lærekontrakta min arbeidskontrakt, men det er det jo tydelig ikke.. Vi fikk besøk av ei fra fylkeskommunen som prata med sjefa og så med meg og Ann-Siril. Vi fikk skrevet arbeidskontrakt og alt i orden 🙂 Den dukker opp i posten og et par dager etter kunne jeg ENDELIG søke om stipend og lån. For da hadde Lånekassa fått kontrakta mi, trodde jeg.. Jeg søkte og det tok tid. Ann-Siril var innom kontoret i Oslo og fikk satt de på «haster» men det var noe feil med min så den kunne ikke legges inn på «haster» før det var i orden. Det var ikke noe jeg hadde gjort som var problemet, det var fylkeskommunen som hadde krysset av på at jeg ikke hadde rett på borteboerstipend! Så vidt jeg veit står det at en må bo over 40km fra lærestede og Øyer er 40 mil herfra, så hva fylkeskommunen har tenkt veit jeg ikke. Jeg skrev adressen jeg har her fordi det er HIT jeg skal ha posten min. Mulig det var feilen.. Så når vi fikk greie på at det var fylke som hadde driti seg ut, ettersendte jeg et brav fra mamma og dokumentasjon på hvor langt det er hjemmefra og hit. Da skulle det være i orden! Jeg ga også mamma fullmakt til å få opplysninger fra de, siden jeg har telefinskrekk og knapt klarer å ringe bestemor.. Det tok sin tid. Vi søkte om hjelp fra NAV i venteperioden så jeg hadde noe jeg kunne betale husleie og mat for. De drøyde jo også, så snille sjefen lånte meg penger til husleia. Hun er virkelig en ENGEL!
Så nærmet det seg dagen vi skulle til Paris, ingen ting hadde skjedd fra noe hold, så jeg fikk låne enda litt til av sjefa så jeg ikke var blakk der nede. Jeg hadde ment å blogge derfra, men det ble aldri, det kommer et innlegg om Pris seinere 🙂 Mens vi var i Paris dukket NAV pengene opp. Jeg ble overlykkelig for det! Endelig løsner det seg for meg!! Vi kommer hjem og vel hjemme åpner jeg e-posten min. Der venta to mailer fra Lånekassen om en mangel! Og gjett hva mangelen var! Bekreftelse av sjefa på lærlinglønna mi, var det som sto. Mamma ringte de (snille, snille mamma <3 ), da kunne de fortelle at de ikke hadde lærekontrakta! HVA FAEN! var min reaksjon! JEg får jo ikke søkt uten at de har den! Så da var det å sende etter scanna utgave av kontrakten. Dagen etter ringte mamma og forsikret seg om at NÅ var det ikke no mer. Og det stemte, nå hadde de alt de trengte. En måned etter at de fikk søknaden min fikk jeg mld om at den var behandlet (og jeg som trodde den sto på «haster»). Ca en uke etterpå fikk jeg gjeldsbrevet. Etter mine beregninger så mangler det 548 kr i mnd. Ihvertfall etter det kalkulatoren til Lånekassa sier. På siden til Lånekassa står det at borteboerstipendet er på 3770. Det dekker nesten hele husleia mi, men på en eller annen merkelig grunn har de regna ut at jeg skal ha 376kr mindre i borteboerstipend. hvor de får det fra aner jeg ikke! Jeg har signert brevet og sendt det, men med litt ordformuleringshjelp fra mamma kommer jeg til å klage, for det er tross alt 500kr Det er MYE for en student. Jeg føler meg i grunn snytt.. I en begrunnelse fra Lånekassa sto det at» stipendet var redusert fordi lærlinglønna og/elle trygden/pensjonen min var før høy». Vet ikke hva de har tenkt der heller for lønna mi er på 2500kr, det er ikke akkurat for mye. Så da må de ha dratt inn støtta fra NAV, men da kan de pokkern meg takke seg selv og fylkeskommunen! Hadde ikke de vært så treige i utgangspunktet hadde jeg ikke trengt NAV, men nå trenger jeg de uansett! 1418 kr etter husleie, strøm og buss er ikke mye å leve på og jeg har penger jeg må sette av til husleie og strøm for juli og august! Det virker som det ALDRI skal ta slutt..!
Det har har da gangd på meg i over en måned så jeg har egentlig ikke hatt lyst til no spesielt annet enn å få huet på no anna eller bare sitte å grine over det i fred, selv om jeg også skulle ønske jeg kunne sendt en mld til en som er sånn ti min unna som kunne kommi og bare holdt rundt meg uten no mer spørsmål.. Hadde jo ikke klart å svare på de uansett og blitt enda mer fortvila fordi personen venter på svar. Dessuten, hvor moro er det å lese en blogg som er negativ hver dag i en mnd? Nå kom alt på en gang, og jeg håper det løsner snart, for jeg har ikke ork til å ha detta over meg lenger..