Har vært dårlig med dette nå.. Har et par innlegg jeg skulle fått skrevet for flere måneder siden og da blir det andre utsatt også..
Får ta det kjapt nå og utdype det når jeg får tid.
I sommer tok verdens beste kanin farvel med oss. Trampe ble 9 år og 2 måneder. Har faktisk ventet på det, men jeg håpet at han ville gjøre det når jeg var hjemme. Jeg håpet også at han skulle få en tur til på hytta og til min glede hadde jeg flyttet hjem og han hadde vært på hytta ei uke.
I sommer hadde vi Mico på besøk også. Hunden til kusina mi. Han var hos oss i en drøy måned. Var kjempe kos 🙂 Det var den dagen han skulle hjem at jeg fant Trampe liggende i buret sitt. Skjønte at det var no galt. Jeg løftet han opp og satte han ned og han bikka over på sida. Vi skulle tatt han med til dyrlegen med en gang, men Mico skulle jo hjem og vi skulle innom farmor også. Selvfølgelig kunne jeg vært igjen hjemme, men hva skulle jeg gjøre der da? Vi satte oss i bilen og dro av gårde og begge regnet med at det ikke var noen Trampe igjen når vi kom hjem. Turen ned gikk greit selv om jeg gråt en del. Var koselig både hos farmor og kusina mi. Farmor var litt dårlig, så var tante May vi satt hos og der var ei anna kusine på besøk også 🙂
Når vi kom hjem og titta til Trampe, lå han der, hiksta etter putsen og peip. Han hadde det ikke godt, men var ikke mye å få gjort over midnatt heller.. Om morgenen lå han fremdeles der og hiksta etter pusten, men nå peip han ikke lenger. For å ta igjen for fraværet dagen før hadde jeg han på fanget i et par timer før vi dro opp til dyrlegen for å la han slippe. Han var rimelig seig fant vi ut. Tok lang tid føre gifta han fikk rett i magen funket også. Så bar det til fjells for å grave han ned sammen med de andre kaninene mine. Vi la han ned ved et tre som vi fikk når vi gikk ut av 7. klasse. Det tok noen dager før gråten ble borte fra halsen, men den kommer tilbake nå og da.
Etter en snau måned bar det ned igjen for å hente Mico permanent. Så ble vi hundeeiere. Moro det å selvfølgelig. Mico er vel mest broren min, siden det var mamma som tok han på seg. og som søsken følger det jo med litt krangling og litt tulling. Jeg elsker å kile han under bena når han ligger å slapper av 😛
Like føre høstferien ble det bråbestemt at Morten skulle få komme inn i familien. Har jo hatt lyst på en ny kosing siden Trampe gikk bort. Har jo Lillemor og hu er kos hu, så lenge du koser a der hu er. Med andre ord, ikke opp på fanget eller armen. Da manglet jeg plutselig noe. Så i høstferien kom Morten hjem og ikke lenge etterpå fant vi ut at han slikker oss i ansiktet. Spesielt rundt munnen. Han er kjempe herlig <3 Ingen kan måles opp mot Trampe selvfølgelig og jeg har fremdeles en trang til å kose nesa mi inn i bollekinnet hans <3
Etter noen uker med konstant overnatting hos Jonas, ble vi enige om å prøve å bo sammen på prøve og se hvordan det gikk. Jeg er ikke helt sikker på hva han syns, men jeg trives 🙂 Foreldrene til gutten jeg passer har permisjon fram til den 8. desember, så det vil si at jeg er «hjemmeværende husmor» for øyeblikket og det verste er at jeg trives med å gjøre det ålreit her!! 😛 Så da krysser jeg fingra for at dette går fint 🙂
Har nå fått registrert meg hos NAV og har søkt om livsopphold, så da får man se hur det går.
Nå skal jeg virkelig ta meg sammen her inne! Sitter jo på data’n hver dag, så det skulle ikke være vanskelig!
