Om meg
Jeg heter Chanita, er 22 år og bor i Øyer.
Jeg har bodd her siden 1994. I 2010 bodde 2,5 mnd hos pappa i Sverige før jeg flytta ned til Arendal i november og bodde der i 7 mnd.
Jeg har skoleutdannelse i barne- og ungdomsarbeid og design og tekstil. Læreplass i BUA nytta ikke, men fant kjole- og draktsøm i Arendal. Nå er jeg akkurat ferdig med tredje året påbygg på Vargstad. Nå er jeg ute etter jobb, mens jeg finner ut hva jeg skal gjøre med utdannelsen min. Ønsker meg jo veldig gjerne svennebrev i kjole-og drakt da, men er ikke helt klar for mer læretid enda.
Jeg er veldig glad i sang og er med i kor. Trives godt! Jeg sitter nå i styret og har hatt solooppdrag i våres, da vi var i Italia på kortur. Ellers har jeg vært med på drill i 10 år før jeg ga meg. Begynte å bli kjedelig og ikke var vi så mange heller. Men har fått litt lyst til å prøve igjen. Har også veldig lyst til å prøve meg på standard og latin dans. Det ser så gøy ut!
Er utrolig glad i dyr og har tre kaniner. Kaniner har jeg hatt en del av siden 2002, men så har de sagt takk for seg en etter en..
Først fikk jeg Trampe (2002), så Idéfix (2004), så tok vi over Spretten (2005). Spretten døde (2007) og en uke etter måtte Idéfix avlives (2007). Lillemor (2007) og Knerten (2007) fikk jeg noen mnd før jul og 1. august 2008 kom 6 små til verden. En døde en uke etterpå, men resten vokste opp. 4 av bebisene ble gitt bort og 1 ble beholdt. Skrulla (2008) var den eneste jenta og den eneste brune, så hu skulle jeg ha. Den ene av de 4 fikk kjæresten min. Han var grå og ble kaldt Gusgus (2008). Gusgus var den første som forlot oss (2009). Knerten ble avlivet pga tennene (2010) og Skrulla sov alt for godt når mamma kom hjem etter jobb (2010). Trampe ble 9 år i sommer, men i august ville han ikke mer (2011). Da er det bare Lillemor igjen. Mamma sa at nå var det igrunn nok med dyr og ville ikke ha flere kaniner. Men så hadde vi en ferie gjest i sommer. Han heter Mico (2007) og ble veldig glad i oss. Så glad i oss at han egentlig ikke hadde lyst til å dra hjem 😛 Han hadde vært hjemme under ei uke da vi fikk beskjed om at han ikke trivdes no særlig hjemme lenger. Bløthjerta som mamma er så hadde hu ikke hjerte til å ikke ta han til seg, så nå sitter vi med en kosegris av en hund. Kjempe god er han! Mye latter pga han hjemme nå! Så dukket Morten opp! Så Morten (2011) i dyrebutikken og ville ha han med en gang.Han sleiker meg i ansiktet og snuser rundt 🙂 Kjempe søt. Morten og Lillemor fikk en sønn rundt 7. juni 2012. Han ble bare Lillegull, for vi hadde ikke noe annet å kalle han. Han kom helt aleine, stor og rund. Nå er han større enn Morten 😛 Lillemor har nå flyttet hjem til Mamma og Mico. Mico er ikke særlig happy for det, men 😛
Nå har jeg vært samboer med Jonasen min i snart 2 år, og Morten og Lillegull er på en måte barna våre.
Også var det familien min da. Dere veit godt hvem dere er 🙂