Da er man omsider ferdig på vgs og er ute og søker jobb. Jeg bestod tredje året med glans! 6 i matte(!), 5 og 4 i de andre fagene! Mitt beste vitnemål noen sinne! Men det hadde sin pris..
Jeg følte egentlig ikke at jeg jobbet så hardt, men når ferien kom var jeg utslitt. Jeg har mine ups and downs og har klart meg bra dette året, mye sikkert fordi jeg ikke har hatt tid til å senke skuldrene. Noen nedturer har det selvfølgelig vært, men de gikk fort over. Gjerne over en god natts søvn. Men nå, da ferien kom var jeg helt nede. Jeg klarte ikke holde humøret oppe lenge av gangen. Mye som jeg egentlig synes er helt i orden var bare galt, og jeg ville helst være for meg selv eller bare ha Jonas der. Vi var 6 stk som dro på ferie til Danmark, noe jeg hadde gledet meg til lenge til. Vi hadde leid feriehus og var i dyreparken i Aalborg og i Fårup fornøyelsespark. Vi var også mye nede i sentrum der vi bodde og på stranden. Alt var egentlig helt topp, bortsett fra humøret, som jeg prøvde etter beste evne å holde tilbake. Det er over hodet ikke lett når man er så sliten. Ikke hadde jeg penger heller. Det hjalp ikke akkurat på humøret at Jonas måtte betale for alt. Det er ingen god følelse å være 22 år og avhengig av noen andre økonomisk. Jeg hadde fått litt feriepenger, men det hjalp ikke akkurat mye.
Man skulle ikke tro at en som meg, som ikke er overvektig og som har et helt greit utseende, har slike nedturer. I mitt tilfelle er det ikke selvbilde det står på, men selvfølelsen. Jeg føler meg ikke bra nok. Jeg sier til meg selv at hvis Jonas ikke syntes jeg var bra nok, så ville han ikke hatt meg her. Det er en mager trøst jeg kan gi meg selv..
Bakgrunnen for denne dårlige selvfølelsen er at jeg ble mobbet på skolen. Det var heldigvis ikke fysisk, men jeg skulle nesten ønske at det var det. Den psykiske smerten tar lenger tid å bli kvitt. Det gikk ikke en dag uten at den samme gutten, som var året eldre enn meg, kalte meg opp eller var slem på andre måter. Jeg kunne sitte helt i fred og ro med mine venner da han plutselig kom og ødela alt for meg, og kun for meg. Det ble stille fra han da jeg begynte på ungdomsskolen, men da begynte en i klassen min. Han fikk også med seg andre i klassen. Jeg veit at hvis en gutt plager deg, er det fordi han liker deg, men det er grenser! Etter ni år på barne- og ungdomsskole, tok det endelig slutt og jeg hadde ikke problemer med å dra på skolen lenger. Når jeg begynte på vgs, ble jeg sammen med Jonas, og ting endret seg. Jeg fikk noen nye venner i klassen og parallellklassen som jeg kunne prate litt med og ting ble mye lettere. Nå viser det seg jo at fleste parten av disse vennene ikke er mer etter endt skoleår. Vi har kontakt, men ikke slik som før. Per i dag sitter jeg igjen med ei venninne som jeg har på egenhånd og ellers er det vennene til Jonas og deres bedre halvdel. Men selv om jeg ikke har kjent dem så lenge, viser de at de bryr seg. Jeg føler meg så velkommen og godtatt av dem. Det er så avslappende og godt å vite at det faktisk er noen der som egentlig ikke kjenner deg så godt, men som bryr seg like vel.
Jeg har jo også bodd litt for meg selv og vokst mye på det, og deltatt på kurs for å få litt arbeidserfaring for å lettere komme ut i jobb. Jobb har jeg fremdeles ikke fått napp på. Folk sier at jeg må skaffe meg en jobb, men det er lettere sagt en gjort. Man søker og søker og får ikke noen ting i retur. Ikke en gang et nei.. Så hva gjør man da?
Jeg begynte med Mary Kay i fjor sommer, og er frittstående hudpleiekonsulent. Jeg har møtt mange herlig mennesker etter at jeg begynte med det, og det er ihvertfall et ben å stå på, bare jeg kommer i gang. Det har gått litt tregt det første året nå pga skole, men har blitt mer ivrig på dette nå. Hvis jeg ikke får meg no jobb, så får jeg skape meg jobb! Mary Kay er ihvertfall utrolig morsomt å holde på med!
